Høyere utdanning

Sist oppdatert: 23.7.2015

Ut i fra de spørsmålene vi får oftest har vi samlet litt informasjon til deg som skal velge høyere utdanning for første gang. Har du lyst til å studere i utlandet, kan du klikke her.

Forskjell på universitet og høgskole

Det er egentlig ikke så mye forskjell mellom de to. Du får mange av de samme utdanningene og de samme gradene. Det finnes imidlertid noen små forskjeller som går på selve undervisningen og hva du kan bli.

Høgskole

På høgskolen er undervisningen litt slik som du kjenner til fra videregående. Da går dere i klasser og får kontakt med læreren. Man leverer jevnlig inn oppgaver og man er ute i praksis i løpet av studietiden, avhengig av hva du studerer og hvilket tilbud skolen har. I tillegg er mange av utdanningene yrkesrettet. Det vil si at du blir utdannet til et spesielt yrke som for eksempel sykepleier eller politi. Du får en arbeidstittel når du er ferdig. På høgskolen har du også tettere kontakt med læreren enn på univeristetet, og du får mer oppfølging.

Husk også å være observant på om høgskolen er offentlig eller privat. Hvis det er en privat skole, koster det som regel penger. Undersøk skolen og sjekk hva du får igjen for pengene, slik at du vet hva du betaler for.

Universitet

Ved et universitet foregår undervisningen ofte slik at du sitter i en forelesningssal med mange andre. Man kan også ha undervisning i en liten klasse (seminargruppe) der man har en seminarleder og diskuterer pensum. I tillegg blir man ofte delt inn i “kollokviegrupper” (studiegrupper) på 3-5 stk, der man sammen løser oppgaver og diskuterer pensum. Når du er ferdig med studiene på universitetet, blir du regnet som en med høy kompetanse på ditt felt. Hvis du for eksempel studerer historie eller litteraturvitenskap, får du en kompetanse på disse områdene. På universitetet har du litt mer ansvar, det er forventet en del egeninnsats og du må selv sørge for å komme deg gjennom pensum, siden mye av undervisningen ikke er obligatorisk.

Det er viktig å tenke over er om du liker tett oppfølging eller om du liker å arbeide på egenhånd.

Hvis du vet at du trenger frister, regler og obligatorisk fremmøte for å komme deg gjennom pensum, burde du tenke deg om før skal velge mellom de to.

Fagskole

En fagskole er ikke en høgskole eller universitet. De tilbyr korte yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt år til to år, avhengig av hva du velger. Man får ikke en grad slik som man får på høgskole og universitet, men fagskoleutdanningen er viktig for spesialisering og kompetanseheving innen yrkesfagene. Fagskolen er egnet for etter- og videreutdanning, samt for voksne som ønsker å skifte yrke. Opptak skjer på bakgrunn av fullført opplæring med yrkesfaglig kompetanse, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Les mer om hva fagskole er og hva du kan bruke det til.
Du kan også lese om fagskoleutdanning på nettsidene til Fagskolen i Oslo.

Noen forklaringer til deg som skal søke

Hva betyr bachelor, hva slags karakterer får man og hvordan er høyere utdanning bygget opp?

Studiepoeng

Hvor mye du har studert regnes i studiepoeng. På videregående har man fag, på høyere studier har man oftest emner. Disse emnene (fagene) er litt som videregående men man har kanskje bare 2, 3 eller 4 emner for hvert halvår. Ett halvår betegnes som ett semester, så ett studieår er to semestre.

Hvert emne beregnes i studiepoeng (sp) og er ofte på 10 studiepoeng hver. For å gi et eksempel kan du få beskjed om at du må ha 60 studiepoeng på ett år. Da kan du ta tre emner det ene semesteret (30sp) og tre emner det andre semesteret (30sp) =  Ett års fulltidsstudie med 60 studiepoeng. Beregningen er vanligvis 60 studiepoeng for et fullt studieår for heltidsstudenter. Dette tilsvarer beregningen i ECTS (European Credit Transfer System), med 60 credits for et studieår.

I hvert av disse emnene får du en karakter.

Karaktersystem

Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E og til slutt F som er strykkarakter.

Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) og er dermed lik skalaer som brukes i mange andre land. På den måten skal det være lettere å kunne studere i utlandet.

I noen emner benyttes i stedet kun bestått/ikke bestått.

Studieprogram

Alle definerte utdanningsløp som fører fram til avsluttende grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelor og master) får betegnelsen studieprogram. På videregående heter det utdanningsprogram.

Når du søker på Samordnaopptak søker du ofte på et studieprogram. Det vil si at hvis du kommer inn på ditt valgte studieprogram som f.eks en bachelor, har du kommet inn for de tre årene en bachelor tar, og du trenger ikke å søke på nytt for hvert år slik som på videregående.

Gradssystem

Årsstudium
Mange prøver et årsstudium for å se om de liker studiet og det kan være greit hvis man er usikker på hva man skal velge. Mange av disse kan inngå i en bachelorgrad senere. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for etterpå å kunne søke seg inn på en 5-årig mastergrad.

Høgskolekandidat
2- eller 4-årige fulltidsstudier ved høgskole, gir tittelen høgskolekandidat. På Høgskolen i Oslo kan man for eksempel ta et to-årig fulltidsstudie og bli høgskolekandidat – trafikklærer.

Bachelorgrad
Denne oppnås vanligvis etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng. En bachelor kan tas både på universitet og høgskole.

Profesjonsstudier
Disse har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årige gir en mastergrad og 6- årige studier gir egne grader. Eksempel på profesjonsstudier er medisin og jus.

Mastergrad
Dette er en 2-årig fordypning av bachelorgraden og noe man ofte tar etter endt bachelorgrad. Noen masterstudier er lagt opp som 5-årige profesjonsstudier med en fast oppbygning (integrerte masterstudier). Dette gjelder blant annet tannlegestudiet, jus, farmasi, teknologi og informatikk.

Doktorgrad
Disse studiene gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, og skal etter innføring av kvalitetsreformen gi graden Ph.D. Doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program, får graden dr.philos.

Søknadsprosessen

www.samordnaopptak.no er nettsiden med informasjon om de aller fleste studier ved høgskoler og universitet i hele Norge. Det er også her du går for å søke innen 15.april (fristen er 1.mars for enkelte grupper). Du trenger minID for å registrere din søknad.

Skal du søke på studier i utlandet eller en annen skole som ikke står på samordna opptak, finner du oftest informasjon om søknadsprosessen på skolens nettsider.

Poengberegning

De fleste som søker høyere utdanning søker på bakgrunn av karakterer og eventuelle ekstrapoeng fra videregående. Det skilles mellom førstegangsvitnemål og ordinærkvote. Hvis du fullfører videregående på normert tid (3 år) skal du ha førstegangsvitnemål. Det står «Førstegangsvitnemål» på vitnemålet ditt om du har det. Hvis du tar opp eller forbedrer fag etter videregående kommer ikke disse med på førstegangsvitnemålet, men i den ordinære kvoten. Her teller også alderspoeng og tilleggspoeng med.

Hvis du ikke fyller mer enn 21 år det året du søker, søker du automatisk med både førstegangsvitnemålet og den ordinære kvoten. 50 % av studieplassene blir tildelt søkere med førstegangsvitnemål.

Trykk på boksene for mer informasjon om enkeltpoengene.

Førstegangsvitnemålskvoten

Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x10) 

+ Realfagspoeng

+ Språkpoeng

+ Kjønnspoeng

+ Poeng for opptaksprøver

= Skolepoeng

ORDINÆRKVOTEN

Skolepoeng (inkl. eventuelle nye fag og forbedringer) 

+ Alderspoeng

+ Tilleggspoeng

= Konkurransepoeng

Les mer om poengberegning på Samordna opptak sine nettsider.