Finne jobbene

Finne stillinger

nav.no og finn.no har de fleste utlyste stillingene i Norge – sjekk dem. Hvis du er interessert i barnehagejobber, eldrehjem, jobb på fritidsklubb osv – så finnes det mange stillinger på kommunen sine nettsider. Bor du i en annen kommune enn Oslo, kan du google navnet på kommunen din + ledige stillinger.

Store bedrifter som Rema1000, IKEA og H&M legger ut stillinger på egen nettside, og av og til kun der. Dette begynner å bli vanligere og vanligere, så du bør gjøre et Googlesøk på steder du kunne tenke deg å jobbe og besøke deres hjemmeside.

Forstå annonsen

Les stillingsannonsen godt – da blir det lettere å overbevise arbeidsgiver at du passer best til jobben.

I annonsen finner du ut

• Hva stillingen går ut på (hva du skal gjøre)
• hva de krever av en søker (utdanning/erfaring/førerkort)
• hvordan type person de vil at du skal være
• alle praktiske opplysninger (hvem du skal ringe, når og hvordan du skal søke)

I tillegg får du et inntrykk av jobben. Hvem de er, hvordan de formulerer seg, hva som er viktig for dem.

Annonsen er utrolig praktisk – du bør sitte med den foran deg når du skriver jobbsøknad.

Leser du den godt får du både se hva jobben går ut på, hva de krever av deg som søker, og andre praktiske ting, som når du kan begynne og hvem du skal ringe hvis du har spørsmål.

Spørsmål å stille seg når du ser en annonse

• Hva skal du gjøre der? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene?
• Hvor gammel må du være?
• Må du ha formell utdannelse?
• Er det et krav at du har erfaring?
• Se på hvordan de formulerer seg. Virker dette som et ungt sted? Et formelt sted?
• Hva er det viktigste de ser etter i en ansatt?
• Skriver de noe om seg selv som det er lurt å vite?
• Hvem skal du kontakte hvis du har spørsmål?
• Når er søknadsfristen?
• Kan du søke på mail eller elektronisk?

Du trenger ikke fylle alle kravene.

Bare pass på at du fyller må-kravene som at du må være 18 for å stå i kassa, eller ha truckførerbevis for å kjøre truck.

De andre kravene er ikke så strenge. Se på det mere som ønsker. Hvis du føler at du passer til jobben og kjenner deg igjen i utlysningen kan det godt være du burde søke.

Hvor mange av jobbene har du funnet?

Dette er noe av det viktigste du må vite om jobbsøking. La oss si at du søker på alle annonser du finner på finn.no og andre steder på nett. Hvor mange av jobbene tenker du at du har funnet?

Svaret overrasker noen, og er så viktig at vi skriver det i stor skrift:

Du har sannsynligvis funnet
under 30%.

Kanskje enda færre. Resten av jobbene gis til folk lenge før det kommer en annonse. Jobbene gis til folk som er innom, som kjenner noen der, som har oppsøkt jobbene selv.

Gå innom

Noe av det beste du kan gjøre er å gå innom jobber personlig. Det vil si at du tar med CV og søknad og går inn, smiler, og spør om det er noe ledig jobb der.

Det er spesielt lurt å gå innom som dette på steder som har tett kontakt med kunder (kaféer, restauranter, butikker) og omsorgbransjen (barnehage, eldrehjem). De trenger å se at du er en bra person som kan ha god kontakt med kunder eller barn.

Selv i jobber uten kundekontakt (lagerjobber, vaskejobber) kan det være lurt å gå innom og vise sjefen hvem du er. Det kan til og med være lurt å gå innom steder som har lyst ut og du allerede har søkt – for å vise at du er interessert og nysgjerrig.

Det hender at de største butikkene og dagligvarekjedene som Kiwi og Deli de Luca ikke vil at du skal gå innom – fordi det er så mange som gjør det, og de vil ha deg i det elektroniske søkesystemet.

Bør du ringe i stedet?

Du kan ringe i stedet for å gå innom – og det er mange nettsider som tipser om at du bør ringe. Men hvis du kan er det nesten alltid bedre å gå innom.

Ring hvis du har konkrete spørsmål til en annonse du har sett utlyst, eller hvis du vil spørre om du kan komme ned og levere søknad. Bare husk at det beste er om de får sett deg og kjent et fast håndtrykk.

Bruk nettverk

Mange føler at nettverk er noe litt sleipe businessfolk har – men nettverking handler bare om å spørre folk du kjenner om det er noe ledig der de jobber. Og du bør gjøre det.

Hvorfor bør du bruke nettverket?

Tenk deg selv at du er sjef. Du er travel. En ansatt har sluttet. Å ansette en ny er en risiko for deg – hva hvis den nye ansatte ikke gjør jobben bra? Da må du styre med intervju og opplæring og hele runden enda en gang. Det koster mye penger.

Men… du har jo din ansatte Nina, som har gjort en god jobb i ett år. Og Nina har nettopp fortalt at hun har en god venninne hun anbefaler. Vil det føles «tryggere» å snakke med venninnen til Nina enn en vilt fremmed person? Ja. De fleste vil syns det. Utrolig mange jobber i Oslo går til folk på denne måten.

Hvem bør du nettverke med?

Du kan nettverke med alle du kjenner – også folk du bare har møtt én gang. Folk i klassen din, fra fotballaget, folk du møter på en fest. Folk du bare så vidt kjenner er glimrende for å finne ut om det er noe ledig der de jobber – og kanskje kan de fortelle sjefen at de kjenner noen. Men…

… jo bedre du kjenner den du nettverker med, jo mer effektivt er det.

Hvis du kjenner en person godt – OG personen liker deg  – kan du bli anbefalt inn av den som jobber der. Og da ligger du bedre an enn de fleste andre.

Bør du være vikar?

Å være vikar er å ikke ha fast jobb et sted, men steppe inn når de trenger det, f.eks hvis noen er syke.

Det har sine ulemper – det kan være slitsomt, mindre stabilt, kanskje får du til og med mindre betalt. Men for noen er det å være vikar midt i blinken – og hvis du har søkt mange jobber uten hell kan det å være vikar være akkurat løsningen du er ute etter.

«Å være vikar kan være den beste veien til fast jobb»

Når kan det være bra for deg å være vikar?

• Hvis du bare trenger å jobbe en kort tid, som en måned eller to
• Hvis du trenger penger utbetalt kjapt
• Hvis du søker faste jobber – men trenger litt penger eller noe å gjøre så lenge
• Hvis du virkelig vet at du vil jobbe et spesielt sted – å være vikar kan være veien inn dit
• Hvis du ikke vet hva du vil trives med, og vil prøve litt forskjellige bransjer uten å binde deg
• Hvis du har søkt lenge uten hell

Grunner til at du ikke får jobb

Du kan ha brukt kreftene feil
Det kan være bedre å søke 10 jobber virkelig godt enn 50 passe godt. Arbeidsgivere liker å føle seg spesielle, og det synes hvis du har brukt lite tid

Du kan ha sett deg blind på en strategi
For eksempel bare søke over internett. Du burde vurdere å oppsøke jobbene selv og gå innom, lete i nettverket ditt, eller melde deg opp som vikar.

Det kan være ting du ikke har tenkt på
Det hjelper ikke å søke 500 kassajobber som 17-åring når du må være 18 for å kunne selge røyk. Eller å sende 100 søknader på mail til utesteder – det er ikke sånn de ansetter bartendere. Det kan være ting du ikke er klar over.

Du kan ha hatt uflaks
Det er ikke noe vi bare sier. Jobbsøking er mye flaks. Men det er også sånn at uflaks kan avle mer uflaks. Det er ikke lett å søke med humør og overskudd når du har fått mange nei. Du kan komme inn i en ond sirkel. Kom innom oss i UngInfo-senteret hvis du føler det sånn, vi har et par bra råd.

Ting du kan gjøre for å komme på rett spor

• Få noen du kjenner til å se på søknaden din
• Kom innom UngInfo-senteret for å få hjelp
• Spør arbeidsgiver om du kan få tilbakemelding på hvorfor du ikke ble valgt
• Ta en pause fra jobbsøkingen

Det siste er noe av det viktigste. Du kan bli gal av å få mange nei. Det kan gå ut over kvaliteten når du søker. Ta deg en pause. Belønn deg selv når du får nei. Det fins en jobb der ute til de fleste, av og til er det beste å ha is i magen.